A vessel for its own life

17.01 - 09.02.25

NOR///

Utstillingen presenterer 6 fotografiske verk og et tilhørende dikt under tittelen “A vessel for its own life” som tar for seg fotografiets egen eksistens i møte med det kroppslige minnet. Kan sjelen bli fysisk? Jeg har aldri møtt mine organer med synet, mitt minne av hånden er ofte med et glass. Her møtes det figurative og det abstrakte for å tilby en refleksjon over grensen mellom kropp, minne, rom, fotografi, og poesi:

Organer

drypper ned i sukkerspinn

hårete i lyst blikk

av selvopplevelse - vil minnet om

håndens liv endres

av glass til mørke

strier sjelens stumhet

overtar kroppens detalje

- - - - -

ENG///

“A vessel for its own life” opens on January 17th at Kuro/F5.  This is my first exhibition in Oslo and I am pleased to present 6 photographic works and a poem under the title “A vessel for its own life” which deals with the entity of photography as simulacrum and the memory of the body/subject. In these works the viewer is offered a stage for reflection on the boundary between body, space, photography, and poetry.

The poem comes out of a working process where I often use text as a tactile bodily experience to further understand my own process and the works I create - a kind of bridge to the subconscious. I refrained from translating the poem in hopes that it could inspire stranger meanings without the cultural-linguistic context.

Organer

drypper ned i sukkerspinn

hårete i lyst blikk

av selvopplevelse - vil minnet om

håndens liv endres

av glass til mørke

strier sjelens stumhet

overtar kroppens detalje

- - - - -